mandag 30. november 2009

Edith Södergran

1916: Dikter

1918: Septemberlyran

1919: Brokiga iaktagelser

1919: Rosenaltaret

1920: Framtidens skugga

1920: Tankar om naturen

1925: Landet som icke är (postumt)

Edith Irene Södergrad var en finlandssvensk dikter. Edith ble født 4 april 1892 i St.Petersburg og gikk på en tysk
skole som barn, Edith var alltid veldig knyttet til Karelen, som
er et geografisk område som strekker seg fra de mestøstlige og sørøstlige delene av Finland og østover gjennom republikken Karelia, mot det kontinetale Russland) Da hun ble endre døde faren og hun og moren flyttet til familiens sommerhus i Raivola i Kivinebb kommune i Karelen. Senere debuterte hun som en dikter og skrev 7 dikt samlinger, hun døde senere den 24 juni 1923 av tuberkulose i en alder av 31 år.

Oppgave 1: Sødergran har skrevet et dikt der hun skildrer et land som ikke finnes. Forklar dette paradokset.
Paradokset er at man ikke kan skildre en ting som ikke eksisterer. For hvis man skildrer noe som ikke eksisterer så blir det jo en ting som har en eksistens. Derfor må Sødergran sna
indre kke om noe annet enn et fysisk sted. Det mest logiske å tenke på er noe spirituelt, kanskje en form for ro. Men hvis man ser på historien til Sødergran, så ser man at hun var meget syk i den perioden. Derfor kan det godt hende at hun skildrer et mulig liv etter døden.

Oppgave 2: Hvordan er det "landet som ikke er"? Hvem er "min elskede"?
I "landet som ikke er" blir alle ønsker oppfylt. Du er fri fra dine restriksjoner("alla våra kedjor falla", det vil si at "lenkene har falt" og du er fri) og du kan slappe helt av("dar vi svalka vår sargade panna i månens dagg") fra hverdagens mas.

"Min elskede" kan være en metafor på Gud eller en annen høyere makt. Som nevnt tidligere lå Sødergran på dødsleiet i når hun skrev dette diktet(diktet ble utgitt to år etter hennes død) og hennes seneste verker inneholdt religiøse undertoner. Dette kan bakkes opp med at hun skriver om mennesket som strekker sine armer høyere enn himmelen og får svaret "Jag er den du alskar och alltid skal alska".

Oppgave 3: Hvilken oppfatning av mennesket er det som blir uttrykt mot slutten?
Mennesket blir oppfattet som å vandre rundt i tåke, mens de søker etter svar("och ett manniskobarn druknar i andlosa dimmor och vet intet svar") Men hvis mennesket strekker sine armer opp mot himmelen, kommer det kanskje et svar på hva som er meningen med alt og da blir mennesket kanskje lykkelig.

Oppgave 4: Hva er temaet?
Temaet i diktet er livet etter døden og søken etter meningen med livet. Forfatteren lengter etter et annet liv uten slit("Jag langtar till landet som icke ar, ty allting som ar, ar jag trott att begara"), sannsynligvis fordi hun ligger på dødsleiet med tuberkulose og er sliten av livet.




onsdag 23. september 2009

Petter Dass



Petter Dass( fra 1646 til 17 august 1703), Norsk teolog, dikter og sogneprest til Alstahaug i Nordland



Dass er mest kjent for en spessiel salme kaldt "Herre Gud! Dit dyre navn og Ære", og for et av sine topografiske verk "Nordlands trompet" som beskriver Landsdelen.
Han er og kjent fra en rekke kirkelig lelighetsviser,salmer og forklaringer til katekisme samt bibelhistorier på vers.

Petter Dass, sønn av Peiter Dundas som innvandret med sin søster fra Dundee i skottland, som senere ble gift med Maren Falch og fikk flere barn.
Dass ble født på Herøy på helgeland, og da han bare var rundt 6 år døde Peiter av sykdom.
Maren var ikke stort over 25 år da hun ble enke med fem barn; hun giftet seg senere om igjen med sognepresten i Hadsel, ble enke på ny i 1664, og giftet seg for tredje gang i 1670 med den tolv år yngre Peder Bloch , som overtok fogdeembetet på Helgeland – samme embete som Marens far hadde hatt.
I 1660 startet Petter Dass på Bergen katedral skole, der skoledagene startet halv 6 med "andakt på latin" i Bergen domkirke
. Rundt 1679 skreiv Petter et rimbrev om at man måtte forbanne dagen man ble sendt på skolen, hva fikk man igjen for det ?men egentlig virket det som at han trivdes ganske bra i Bergen. Senere (rundt 1666) dro Petter sammen med 4 kompiser fraskolen til Køben havn for å studere teologi.

I 1669 ble Dass huslærer hos presten i Vefsn og gjorde Margarete Andersdatter prestens datter gravid, grunnet dette sendte Dass kongen et bønnebrev om tilgivelse for sine akter,breve ble besvart og førte til at paret slapp å stå offentlig skriftet men istede måtte betalen en bot, Dass måtte reise helt til Trondheim bare for og få biskopens avgjørelse om størrelse på boten.
Senere fikk Margarete og Dass flere barn, og i 1673 ble Petter Dass Kapellan på Nesna der han og kjøpte opp storgården Strand ved unnløpet til Ranafjorden.
I 1680 under sitt besøk i Bergen oppsøkte Petter Dorothea Engelbretsdatter, for og utrykke sin beundring for hennes diktning, han sendte 4 rimbrev full av virak, men Dorothea besvarte bare de 2 første.
Videre levde han som sogneprest i Alstahaug fra 1689 til sin død i 1707.

Ettertiden har skapt et bilde av Petter Dass som en avholdt prest og forfatter, som dertil leflet med svartekunst. Han figurerer derfor i mange sagn. Historikeren Kåre Hansen drøfter i boken Petter Dass, mennesket, makten og mytene (2006) mange av de mytene som er dannet rundt dikterpresten. Hansen diskuterer de økonomiske forholdene for Petter Dass og stiller seg tvilende til at han gikk rundt som fattig student under studieoppholdet i København. I boka blir Dass beskrevet som en person som satte egen vinning fremfor sine medmenneskers ve og vel. Hansens syn er imidlertid kontroversielt og er blitt møtt med skepsis av flere etablerte historikere, som har kritisert sider ved kildebruken.

mandag 21. september 2009